Hopp til hovedinnhold

Vi har noen arrangementer på lista også disse tre åra. I hovedsak gjelder det de tre sommerarrangementene Spelet om Heilag Olav, Olav Engelbrektson og Elden på Røros. Men vi får ta dem i rekkefølge.

Spelet om Heilag Olav 2010

Spelet 2010

NRK skrev etter premieren at det skinte av både skuepillere og regisør etter premieren. Regisør dette året var Berntein Baardson som med årets spel ville bringe det nærmere det originale manuset som ble skrevet av Olav Gullvåg i 1961. Verdalingen Paul Ottar Haga hadde dette året rollen som Tormod Kolbrunarskald og kongen ble spilt av Henrik Rafaelsen som skarrer på r'ene. Gudrun ble spilt av en annen nykomling Isa Katharina Geriche. Arne Fagerholt hadde koreografien.

Etter besøket på Stiklestad skrev jeg blant annet følgende i hytteboken:

"Det ble et ganske anderledes Spel enn det jeg har sett før, handlingen er selvfølgelig den samme, men detaljene og fremføringen blir ganske anderledes. Etter min mening gjør trekløveret Kolbrunarskalden, Gudrun og Gamaljostein en kjempejobb og det er vel de som driver det hele. Kongen spiller en nesten tilbaketrukket rolle og framstår ikke som en majestetisk lederskikkelse."

 

Elden 2010

Elden 2010

Seks dager etter Stiklestad var vi på farten igjen og denne gangen gikk turen til Røros. Det var Elden som er karakterisert som et historisk musikkteater, som stod på programmet. Det var første gangen vi skulle overvære Elden og vi var veldig spent. Stykket er skrevet av Arnfinn Strømmevold og Bertil Reithaug og ble laget omkring 1980.

Stykket forteller historien om Røros samfunnet og hvordan de opplevde krigen i 1718, hvor den svenske generalen Arnfeldt på ordre fra kongen skulle erobre Trondheim og videre Norge. For svenskene endte det hele i en katastrofe da de etter at kongen var død, måtte trekke tilbake over Tydalsfjellene i et forferdelig uvær som tok livet av flere tusen mann.

Spellet blir framført foran og på slegghaugen på Røros. Dette blir en fantastisk stor scene som utnyttes til det fulle. Årets versjon var regissert av Marit Moum Aune og ansvarlig for koreografien var Ingrid Lorentzen. Arnfinn Strømmevold hadde rollen som Pär Åke, en av de svenske soldatene, mens Stephan Brandt-Hansen hadde rollen som general De la Barre. Arbeidets rett som er en av avisene på Røros skrev blant annet følgende etter premieren:

"Stephen Brandt-Hansen som general de la Barre løfter sangprestasjonene i Elden til nye høyder. I går kveld hadde det historiske musikkteateret premeire på Slegghaugen, Arbeidets Retts anmelder overvar førpremieren og mener at forestillingen er større, skarpere og mer spektakulær enn noen sinne."

Det regnet omtrent under hele forestillingen, og vi hadde ikke helt utstyr med oss til å takle det. Men vi hadde bestilt overnatting på Rehaben til LHL og der var det inkludert mulighet til å bruke bassenget deres til "a midnight swim". Det ble en fin avslutning på en fantastisk forestilling.

Stykket slutter med at Pär Åke synger sin egen sang "Det brinner en eld". Du kan høre sangen her. Det er ikke den helt gode lydkvaliteten, men det finnes flere innspillinger på You Tube. Denne er fra 2010.

 

Den siste viking 2010

Den siste viking 2010

Vi så Johan Bojers mesterverk på Trøndelag Teater for to år siden. Dette var anderledes med utendørs scene museet Kystens Arv i Stadsbygd. Historien er jo den samme, men opplevelsen blir anderledes når vi får ordentlige båter med mannskap og segl. Spelet som de andre spelene vi ser på, blir framført av en blanding av profesjonelle skuespillere og lokale amatører, her representert ved Rissa ungdomslag. De profesjonelle var representert med Paul-Ottar Haga som Krestaver Myran, Evy Kasset Røsten som Marja, Ståle Bjørnhaug som Jacob Åsan, Tore B. Granås som Kaneles Gomon og Morten M. Faldaas som Elezeus Hylla. Regien var det Nils Gaup som stod for.

Vi var enig om på turen hjem til hytta etter forestillingen at det hadde vært en fantastisk opplevelse.

 

Elden 2011

 

Elden 2011

Årets Elden hadde i stor grad de samme aktørene som i fjor med blant annet Ingrid Lorentzens siste år som koreograf. Litt regn ble det selvfølgelig, men ikke slik som i fjor. Etter forestillingen skrev Anne i hytteboken:

"En forestilling som var: GLITTRENDE, DRAMATISK, HUMORISTISK, SPEKTAKULÆR, OVERRASKENDE, VAKKER, MUSIKALSK, RØRENDE, ENGASJERENDE, og vi satt på 1ste radd - snuste inn fersk hestemøkk."

 

Spelet om Heilag Olav 2011

Spelet 2011

Om årets spel som var to dager etter en fantastisk opplevelse på Røros, skrev jeg følgende i hytteboken:

"Men så ble det spel. Det var laget nye benker i en del av amfiet og der hadde vi plasser og det var gode plasser. Det var forferdelig lite folk. Antagelig var ikke mer enn knapt 3.000 av amfiets 5.500 plasser solgt.

Selve spelet i år var ganske skuffende, ja tildels kjedelig. Det virket som engasjementet blant skuespillerne manglet (de profesjonelle, ikke amatørene) og handlingen ble ganske tam. Musikken var bra og hestene var flotte, men kongen var en ynkelig figur. Han manglet både kraft og pondus. Dessuten var det blitt fryktelig mye kristelighet, selv for min smak."

 

Olav Engelbregtsson 2011

Steinvikholmen 2011

Operaen om Olav Engelbrektson hører med til sommerens opplevelser. Slik også dette året. Oppsettet for denne operaen med de gedigne murene på slottet som kulisser, gir en fantastisk bakgrunn for en flott forestilling. Det er samme erkebiskop som forrige år, men i år er det Eir Inderhaug som spiller Lucie. Hun kjenner vi jo godt fra Spelet på Stiklestad. Nils lykke splles av Henrik Engelsviken og fru Inger til Austrått spilles av Randi Stene. Ronald Røvik stod for regien.

I hytteboka har Anne skrevet følgende om forestillingen og opplevelsen:

"Årets opera var vakker og imponerende. Mye bedre lys og lyd enn tidligere og en hel del sceniske endringer. Tidenes vakreste og flotteste Lucie i Eir Inderhaugs skikkelse. Trond Hallstein Moe og Randi Stene var som vanlig svært solide. Disse tre er kremen av historien, synes jeg, og de klarer å virkeliggjøre følelser i den dramatiske hisorien. Hoppetusten (Youtube) ble spilt av slekta - Ivar Gafset på en alldeles strålende måte. Har mange talenter denne karen."

Youtube har en versjon av Lucies avslutningssang her

Spelet om Heilag Olav 2012

Stiklestad 2012

Det er ikke alltid at ting blir kommentert veldig mye i hytteboka. Men i bind 8 på side 134 er følgende korte kommentar notert:

"Er innom som snarest etter en fantastisk forestilling på Stiklestad, det er den beste utgaven av spelet jeg har sett."

Avisene var også fulle av lovord: Spelet løftes til nye høyder skrev Adresseavisa. Det var Marit Moum Aune som hadde tatt over som regisør i år.

 

Elden 2012

Elden 2012

Vi var på Røros dagen etter Stiklestad, det blir hektisk når man skal få med seg så mange ting. Vi var på Røros den 26. juli og to dager senere ble forestilling nr 100 av Elden spilt. Anne sier kort om årets opplevelse dette:

"Og Elden ble en opplevelse. Veldig flott spektakulært spill i år også med en god del vellykkede forandringer. Arnfinn hadde bl.a. skrevet tre nye sanger. En av dem ble fremført av min gamle venninne/studiekamerat Siri Gellein som enkefrua. Generelt savnet vi kanskje en aning gnist i replikkene, men det ble en engasjerende opplevelse."

Det var svensken Leif Stinnerbom som hadde regien og Jimmy Meurling som også er svensk, hadde koregrafien. Youtube har en promo her

 

Svanesjøen 2012

Svanesjøen 2012

St. Peterburg State Ballet var innom Olavshallen i 2012 og hadde i følge omtalen 2 utsolgte forestillinger. Svanesjøen av Pjotr Tsjajkovskij er jo noe man bør få med seg, og især når det er et russisk ensemble som presenterer det. Så det var med stor forventning at vi møtte opp i Olavshallen.

Vi hadde fått billetter langt fram og rett foran scenen. Det viste seg at vi havnet på første rad. Og det var nok en dårlig plassering. Når en sitter så langt fram og i øyehøyde med scenegulvet, har en jo fin utsikt til alle feiltrinn som ble begått. Og det viste det seg at det var det mange av. Vi hadde siden det var et kjent russisk ensembel forventet en svært sterk presisjon i dansen. Og det var det ikke. Det var vel nesten et under at ikke noen av de søte pikene som skulle hoppe og bli tatt i mot av staute karer, rett og slett havnet i gulvet.

Det hadde muligens tatt seg noe bedre ut med litt avstand til scenen. Vi har jo senere fått høre at bortsett fra de store ballettene i Moskva, har de øvrige inkludert St Petersburg State Ballet et forholdsvis frynset renomme i fagmiljøene. Så selv om ensemblet var tilbake to år senere, tok vi ikke imot invitasjonnen.

Og det var det siste som skjedde dette året.

x

Pålogging

Siste innlegg

text

Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipisicing elit. Sint ipsa voluptatibus.