VK-01 Eiendom og hus

22 VK-01 Eiendom og hus D el 4: P anteregistre og P antebøker Langt tilbake i tid var det slik at dokumenter som hadde med eiendom å gjøre måtte «leses på tinget» for å ha bevitnelse på gyldighet. I begynnelsen var lesing på tinget rent fysisk det som skjedde. Fra dette har vi begrepet «tingleste dokumenter». Alle dokumenter som hadde betydning for eiendom skulle finnes blant tingleste dokumenter. Ved at dokumentene ble lest på Tinget, hadde man vitner til de avtaler som var inngått. I tidlige tider ble slike dokumenter ført inn i de vanlige tingbøkene til Sorenskriveren. Senere ble det opp- rettet egne protokollserier for skjøter og pantedokumenter. Disse ble etter hvert kalt Pantebøker. Dette er protokoller som inneholder alle dokumentene i avskrift. Pantebøkene er ført kronologisk innenfor sorenskriverens område. Etter hvert ble det vanskelig å finne tilbake til de forskjellige dokumentene. Det ble derfor laget registerbind til pantebøkene, kalt Panteregis- tre. I starten var panteregistrene alfabetisk på gårdsnavn. Det betyr at hver innførsel ble ført kronologisk på første bokstav i gårdsnavnet og for hele sorenskriveriet. Senere ble det laget panteregistre som er organisert på den enkelte gård. I disse registrene er de do- kumentene som er tinglyst på eiendommen, nevnt kronologisk. Registeret inneholder dato for når doku- mentet er opprettet og tinglyst, en kort beskrivelse av hva dokumentet inneholder samt en henvisning til hvilken pantebok og side dokumentet finnes. Dersom et dokument ikke er gyldig lenger, ble det «avlest» og dette vil være innført i panteregisteret under hovedinnførselen av dokumentet. Panteregistrene er laget i flere vendinger. På ulike tidspunkt ble det bestemt at man skulle begynne med et nytt panteregister. Inn i dette nye registeret ble først overført de dokumentene som var viktige og fort- satt var gyldige. Eksempler på dette vil være skjøter i forbindelse med eierskifte. Deretter ble nye doku- menter ført inn kronologisk. Det var i utgangspunktet avsatt et fast antall sider for den enkelte eiendom i panteregisteret. Det betyr at når plassen var oppbrukt, måtte man ta i bruk tilleggsbind. Hoveregisteret er gjerne organisert på gårdsnummer eller lignende, mens tilleggsbindene ble skrevet etter behov. Dermed vil gårdene her kunne komme i litt forskjellig rekkefølge. Det vil være innført i hovedregisteret på slutten av dokumentlista for den enkelte gård hvor en eventuell fortsettelse er å finne (tilleggsbind nummer og side). T yper dokumenter i panteregistrene Det er mange type dokumenter som finnes i pantebøkene. På neste side er tatt en liste over de mest vanlige typer dokumenter med en kort beskrivelse av hva slags dokument det er.