VK-01 Eiendom og hus

48 VK-01 Eiendom og hus S katter nevnt i M atrikkelkassaboken Skatter til statskassen • Landskatt • Brennevinsavgift • Fjellengskatt • Hestehjelpspenge • Leding • Saugskat Årlige Tolde • Veimestertold • Degnetold • Skarprettertold • Sorenskrivertold • Skydsskaffertold • Thingstue told Repartitioner • Delinqventpenge • Kuurpenge • Fosterløn • Bro= og Veipenge • Levanger Vagthold • Baad= og Færge= Reparation • Udgivter i Anledning Lignings=Commission • Underholdspenge • Thingpenge • Kongethiende Det ligger utenfor rammene til dette kurset å gå gjennom alle disse skattene. På Digitalarkivets forside kan vi velge snarveir og der finne under Regnskap og skatt, Fogderegnskap. På det bildet en kommer til, velges i høyre kolonne Forgderegnskap og på den neste siden velges Forord til katalog over fogderegn- skap. Dette dokumentet inneholder blant annet en oversikt over mange av skattene som var pålagt med en kort forklaring på selve skatten. Det følgende er et eksempel på en av skattene som var pålagt Bruem. Sagskatt (Saugskat) I skattebrev 2. januar 1649 (NRR VIII s. 278-281) ble det utskrevet en sagskatt. Sagene skulle takseres av fogden, sorenskriveren og seks lagrettemenn, og deretter skulle skatten fastsettes. Sager i adelig eie og kongelige sager lagt til embete skulle betale tredjedelen av taksten. Denne bestemmel- sen finnes også i alminnelig skattebrev for 1660. I skattebrev 22. mars 1662 (RK, Lensr. Mariakirkens prostilen, pk. 8.4) opplyses det at den tidli- gere sag- og grunnskatten er opphevet, og at det nå utskrives en sagskatt på ½ riksdaler av hver 100 bord som er skåret. Sagskatten omfatter både privilegerte og uprivilegerte sager. Skatten skal betales av alt som er skåret både i 1661 og 1662. Sagskatt er ikke nevnt i skattemanntallene de påfølgende år. I alminnelig skattebrev for 1674 utskrives det en sagskatt som er fastsatt til 1 riksort av hvert (stor)hundrede bord som blir skåret av følgende sager: de som får tømmer av skoger som er kongs-, kirke-, preste- eller annen slags geistlig gods eller fra allmenningsskoger (inklusive ”det utlagte gods”), og dessuten de sagene som står på eller har damstokk på slik grunn. Bestemmelse om sagskatt fin- nes deretter i de alminnelige skattebrev fram til 1747.