VK-01 Eiendom og hus

50 VK-01 Eiendom og hus D el 6: B ranntakster Fra Liv Myklands «Håndbok for brukere av statsarkivene» siteres følgende. «Offentlig brannforsikring ble innført 1767 ved opprettelsen av en brannforsikringsinnretning for Norge. Denne skiftet navn til Norges Brannkasse fra 1913. Fra begynnelsen var forsikringen påbudt i byene, unntatt for bygninger som allerede var forsikret i Kristiania Brandassurancekasse. Stiftamtmannen fikk ansvar for å etablere ordningen lokalt. Alle byg- ninger i byene skulle takseres, og den samlede taksten – generaltaksten – dannet grunnlag for forde- lingen av kontingenten. Magistraten og byfogden oppnevte takstmenn. Bygningene skulle omtakseres hvert tiende år eller etter vesentlige endringer. I tillegg skulle nye bygninger alltid takseres. Bygninger på landet kunne forsikres etter særskilt melding, og taksten ble avholdt av fogden og oppnevnte takst- menn. Brannkassen ble 1846 delt i to avdelinger – en kjøpstadsavdeling og en landdistriktsavdeling. Brannforsikringsordningen gjaldt nå både by og land og var frivillig. Branntakstbestyrer var lensman- nen på landet og i byene rådstuskriveren, byskriveren eller byfogden, fra 1890-årene skatteoppkreve- ren. Brannkassens regnskapsfører og kasserer var i byene skatteoppkreveren, på landet fogden, siden lensmannen. Denne administrative ordningen ble i hovedsak stående til 1973, da Norges Brannkasse fikk egne kontorer og ikke lenger benyttet offentlige tjenestemenn. De eldste branntakstprotokollene er fra 1765 og finnes i stiftamtmanns- eller magistratarkive- ne. Det var to typer takster: vanlig takst og overtakst (anke). Mengden av opplysninger i branntakstene varierer. Takstene ble fyldigere etter 1845-loven. Branntakstene og regnskapsmaterialet har til felles at de opplyser om takseringsdato, brannummer, matrikkelnummer og/eller gateadresse og eierens navn. Branntakstene etter 1761-forordningen har opplysninger om takstsum, dato for taksering, hus- nummer, gate, eier, bygningstype, størrelse, grunnmur, bygningsmateriale, antall rom, vinduer, ovner, piper og etasjer. Fra 1846 er branntakstene mer rettet mot brannsikkerhet og inneholder utførlig beskrivelse av materialer og byggeteknikk når det gjelder taktekking, trappeganger, kvister, arker, rom, ildsteder og ovner samt avstand mellom bygninger, gjerder mv. I branntakstene oppgis normalt dato på forrige takst.» Det finnes lite register til branntakstprotokollene. Noen av protokollene kan inneholde et register først el- ler sist. For Trondheim er det laget et søkbart register til en del av protokollene og dette registeret finnes på Digitalarkivet. For øvrig er det bare å bla. Når man skal lete etter branntakster, kan det være en fordel å begynne med en av de nyere protokollene. Blant annet er de lettere å lese. I starten på taksten vil en finne en henvisning til når den forrige taksten var. Da er det bare å bla seg bakover til den datoen. Finner man taksten der, vil det også der stå en dato for når forrige takst var. B ranntakst S øndre B ruem 1901 Disse dokumentene som er ført i protokoller har tidligere vært i lensmannsarkivene, men er nå samlet i et eget arkiv kalt Norges Brannkasse hos Statsarkivene. Det finnes også kopier i Riksarkivet. Branntakstene kan være omfattende, især dersom det er mange hus på eiendommen. På neste side er første side av taksten for Bruem Søndre fra 1901 tatt med. Hele teksten er på nesten fem sider og dekker 11 bygninger. I begynnelsen får vi angitt at forrige takst var 5. september 1894. Derifra kan vi bla bakover til den første branntaksten på Bruem søndre som ble holdt 11. mars 1872. Etter denne siden følger en avskrift av hele taksten. Dette er gjort for å vise hvilket vell av opplysninger som finnes i disse branntakstene. Særlig er det viktig for å få en forståelse av hva slags hus folk bodde i. Når det gjelder verdiene som er angitt, kan det være nyttig å sammenligne med andre gårder i nærområ- det.